Nasjonal biblioteksstrategi 2015–2018

Jeg har lest Kulturdepartementets Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018 med interesse — det er alltid spennende å lese hva fremtida for bransjen er. Også i år er det mye som er helt OK og rimelig på alle fronter unntatt katalogisering og teknologi. Og der har vi, vel, noe annet.

I teksten finner vi følgende:

“Selve grunnmuren i utviklingen av gode bibliotektjenester ligger i at man sømløst kan gjenfinne og bruke materialet i et bibliotek…Det forutsetter tilgang til riktige og kvalitetssikrede data som beskriver samlingen, noe som igjen forutsetter felles regelverk og system. Produksjon av gode metadata – data som beskriver innholdsdataene – er en arbeidskrevende prosess. En samlet felles produksjon av metadata, vil frigjøre store ressurser og vesentlig øke bibliotekansattes mulighet til å drive aktiv formidling.”

Her leser vi at data er viktig, men det er også arbeidskrevende å produsere. Så det er best at dette produseres felles og samlet. Her kan en tyde at dugnadstanken ligger bak produksjonen av metadata. Videre er det viktig at dataene er gode uten at “gode data” kvantifiseres ved noen tidspunkt; men vi ser i teksten at “riktige og kvalitetssikrede data” er en ting og det er dette som tvinger frem felles regelverk og system.

Det er allment akseptert i bibliotek at “standardisering” er en god ting, uten å egentlig skjønne hva dette betyr eller innebærer. Standardisering betyr utvalg av hva som er nødvendig og fjerning av muligheter slik at avviket blir så liten som mulig. Hva som er viktig i den ene eller andre konteksten varierer jo, men å akseptere standarden betyr at en godtar at ting blir litt feil.

Nå, for de av oss som har jobbet i virkeligheten er dette med felles regelverk og systemer et punkt vi kan fort bli uenige om; dette har vi nemlig hatt i mange år. Norge hadde i BIBSYS sitt egenutviklede system et sant fellessystem (det nye system som er Ex Libris’ system er i all hovedsak ikke et fellessystem i den forstand at det består av flere lokale bibliotekssystem som synkroniseres i noen grad med et felles databrønn). Gamle BIBSYS hadde ingen av standardproblemene som plager systemer som baserer seg på datasynkronisering. Gamle BIBSYS var noe vi burde bygd videre på; men det ble valgt bort fordi de som tok beslutningene på den tida kan trolig sies å være — hvis jeg er forsiktig med ordene jeg velger — ganske langt fra kompetente til å ta slike beslutninger.

Lærdommen av dette fellessystem var at et sant fellessystem er velfungerende for de fleste tiltak, mens synkronisering er fortsatt et mareritt og blant de aller vanskeligste problemene innen data.

Samtidig lærte vi at all snakket om fellesregelverk er ganske så meningsløst; vi tenkte opprinnelig at folk gjorde unntak med vilje for å være vanskelig eller fordi de var rare og/eller dumme; men litt refleksjon viser at selv innen den homogene akademiske domenen er det til tider store forskjeller mellom miljøer og at dette er naturlig. Verdien av fellesposter er lite hvis “berikingen” fra en høyskole er støy for et universitet. Det er nemlig slik at lokale tiltak er nødvendig, mens fellestanken om delte metadata er en myte for alt annet enn de mest banale ting.

De banale ting er standarde beskrivelseselementer som tittel, forfatter og så videre — de opplysningene som er nødvendig for å identifisere og disambiguere ting. Disse er typisk opplysinger som må leveres som autoriserte verdier fra et fellessystem, slik at “Knut Hamsun” i systemet alltid peker til én og samme person (med mindre at det finnes flere Knut Hamsuner, og disse skal da kunne disambigueres på bakgrunn av dataene).

Det er å levere data som kan brukes som autoriserte verdier som er oppgaven til fellessystemer på nasjonalt plan.

“Tjenester som er utviklet ett sted, kan være interessante for andre…. Nasjonalbiblioteket vil sørge for at metadata fra sentrale kilder, nasjonalbibliografien, data fra autoritetsregistre og verksregister og fra Norsk WebDewey etter hvert gjøres åpent tilgjengelig i ulike maskinleselige format, og på generelle format som lenkede åpne data”

Tro på at bibliotekene tjenes godt av å bruke “felles data” på en måte som tilsier at vi blir sittende med data som er skreddersydd biblioteksbruk via biblioteksstandarder. Det nevnes dataformater tre steder, de formatene er: dagens stard (MARC), BIBFRAME og linked data. I denne sammenhengen er linked data bare nevnt i en bisetning som et lite tillegg til MARC, mens BIBFRAME er noe som nationalbiblioteket skal følge utviklingen av.

Jeg reagerer på setningen “Kulturdepartementet ønsker ikke å gripe inn i det kommersielle markedet for biblioteksystemer, og mener statens midler heller bør brukes bedre på annen type infrastruktur”. Det kommersielle markedet i Norge er en farse; det baserer seg i én sektor som er dominert av én statseid leverandør og noen små norske leverandører som benytter en nasjonale særformater for dataene og datautveksling som skaper vanskeligheter for de som ønsker å komme inn i markedet.

Vi vet at det er i Norge en stor avhengighet av systemleverandører om disse er rent kommersielt (Bibliotek-Systemer, Libriotech) eller skyggestatlig (Bibliotekenes IT-senter) eller faktisk statlig (BIBSYS); vi vet også at disse foretak er tilnærmet 100% finansiert av offentlige penger. Vi vet at de sitter den lukkede systemleverandørgruppen som mater sine meninger inn i andre komitéer i nasjonalbibliotekets regi — av-og-til med en komisk sirkularitet der en komité mener noe på bakgrunn av uttalelser fra systemleverandørgruppen der systemleverandørgruppen har basert sin mening på den andre komitéens beslutning som var visstnok basert på denne beslutning…

Det er også mulig å betvile habilitet i systemleverandørgruppen — ikke fordi det er korrupsjon eller noe som er gjort med vilje, men fordi det er en gruppe totalt uten impulser utenifra. Kommersielle foretak gjør ingen innsats med mindre at det er penger å tjene, og løsningene utvikles på måfå da det ikke er krav til kvalitet fra kundene og alt må gjøres på en måte som øker profittmarginen. Det er ingen konkurranse — det er lite bytting mellom leverandører og sektorene er ivaretatt mer eller mindre av én leverandør; det er heller lite som skiller dagens systemer, uansett hvem som leverer.

Fra egen erfaring ser også den statlige systemleverandøren på input fra bibliotekene ellers som tvilsomme da de bestillingene de får er ofte ganske rare. Det skal utvikles et fellessystem med felles standarder, men enhver institusjon har sine lokale ønsker. Det er lite samarbeid på tvers av institusjonene som bestiller og det er ofte svært lite kompetanse hos bestilleren på spesifikasjoner og bestilling av IT-systemer. Og dette fordi det er denne totalavhengighet av systemleverandørgruppens kompetanse.

Et eksempel her er at det er bestilt fra Nasjonalbiblioteket et felles søk for alle bibliotek; “Biblioteksøk” leverer funksjonalitet som ikke trengs da dette er dekket godt av andre tiltak per dags dato, og konseptet bør avvikles, ikke videreutvikles. Bruken er liten på grunn av at dagens bibliotekssystemer dekker behovet for søk og utlån av materialer fra hele Norge og eventuelt utlandet uten at vi har et felles system fordi vi allerede har gode nok data og systemer som fungerer på internettet.

Nasjonalbibliotekets rolle er utydelig i denne meldingen — er de leverandør av infrastruktur? Av data? Eier av (andres) data? Systemeier? Virkeligheten er nok at utfallet av at Nasjonalbiblioteket griper inn i noen av disse rollene er betydelig svekket av den eksisterende status quo og de nåværende ansvarsforhold. Nasjonalbiblioteket bør lansere en helt konkret strategi som gir tydelige pekepinner for hva systemutviklere og bibliotekene kan forvente nå og i fremtida.

Advertisements
Posted in Uncategorized

Leave a Reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s